Bouillabaisse
Vi må snakke om Norges kjedeligste og muligens kledeligste sagakonge.
Snorres kongesagaer er en krønike der blodige slag avløses av hoderystende forræderi som avløses av hårreisende avstraffelsesmetoder som avløses av episke turer til fjerne strøk som avløses av mer vold og gørr. Heldigvis – vil noen mene – var Snorre mest opptatt av å dokumentere og mindre opptatt av opplagstall, for sagaene er så edruelig framstilt at man ikke må legge fra seg boka i sjokk og vantro over all ondskapen med påfølgende mareritt. For eksempel er blodørn bare omtalt som blodørn, uten noen utgreiende beskrivelser om hva det egentlig dreier seg om. Og det er greit, for man vil egentlig ikke vite hva en blodørn var (om du absolutt må vite, er det selvsagt Wikipedia man går til).
Så sånn går det altså fra konge til konge, fra generasjon til generasjon. Det er drap, det er forræderi, det er alliansebyggging og påfølgende alliansebrudd. Det er land som skifter hand. Og det er selvfølgelig en hel rekke navnløse bønder som får svi uansett hva de gjør. Snorres kongesagaer er på høyde med Game of Thrones hva gjelder intriger og drama, men bare at dette altså kan ha skjedd i våre viker og på våre knatter.
Helt fram til Olav Kyrre, som ble konge i 1067. Olav Kyrres 26 år som konge over Norge er oppsummert på fire sider i Snorres kongesagaer. Det skjedde ingenting på de årene, og Kyrre betyr attpåtil den fredelige. Det var så trege tider at Olav hadde tid til å lære seg å lese, som den første norske kongen noensinne.
Nedenfor er et utdrag fra de fire sidene, bare for å beskrive hva som var det mest spennende i Olav Kyrres regjeringstid: de nye klesmotene.
"De hadde staselige bukser som ble snørt til benet. Noen spente gullringer om leggene på seg. Da brukte folk lange kjortler med snøring på sidene og ermer som var fem alen lange, og så trang at de måtte dra dem på med et band og legge dem i rynker helt opp til akslene. De hadde høye sko, som alle var silkesømmet og stundom gull-lagt. Mange andre underlige moter var det også da".
Er ikke egentlig dette et behagelig pusterom i alle drapene som preger Norges kongehistorie? Er det ikke litt fint å få litt innblikk i hva folk drev med i fredstid? Og leste du egentlig nøye gjennom avsnittet over? Klarer du å se for deg hvordan de klærne så ut? De ville trolig gjort seg godt på en hvilken som helst catwalk i Milano i 2021.
De nysgjerrige kan lese bittelitt mer om Olav Kyrre i Store norske leksikon. Vi må videre til suppa.
Bouillabaisse
Ingredienser
400 g hvit, beinfri fisk
100 g reker uten skall
1 nett blåskjell
1 boks krøstede tomater
8 dl fiskebuljong eller fiske-/rekekraft
1 gul løk
1 rød paprika
2 gulrøtter
0,5 fennikel
0,5 purreløk
Klype timian
Salt og pepper
Sånn gjør du
Skjær grønnsakene i biter og fres i olje eller smør i ei gryte i noen minutter. Tilsett buljong/kraft, krøstede tomater og timian. Kok opp og la det småkoke i 10 minutter. Skjær fisken i passe store biter og legg i gryte. Et par minutter senere tilsettes kreker og blåskjell. Smak av med salt og pepper. Varm opp suppa, men ikke la den koke, for da blir skalldyrene seige.
