Turdagboka: På feil sko i Sverige
Omveger lar sykkelen stå, og velger helt feil skotøy.
Rundturen i Jämtlandstriangelen går gjennom enkelt fjellterreng.
Modellen viser hvordan man får med seg alt man trenger i sekk på 35 liter.
Denne teksten skulle handle om pakkvolum. Om at, ja, det er faktisk mulig at to personer kan være på tur i tre dager med bare 35 liter hver til rådighet. Teksten skulle videre beskrive at sekkene rommet alt vi trengte for å klare oss selv i den flate svenske fjellheimen. Jeg skulle beskrive at vi fikk plass til alt - alle måltider med tilhørende kokeutstyr og kjøkkenduppeditter, telt, soveposer, liggeunderlag og klær for alle anledninger. Videre hadde jeg tenkt å gjøre et vittig poeng om at klespakkingen ikke innebar regntøy, fordi vi var optimister og stolte på Yr, og for én gangs skyld innfridde værmeldingstjenesten.
Så skulle jeg avslutte med at å klare seg på tur med så liten oppakning sikkert ikke er en hemmelighet for erfarne fjellfolk og turgåere, men for oss andre, kan det være en åpenbaring og også gi turglede.
Men nå kommer ikke denne teksten til å handle om pakkvolum og hvor mye vi fikk plass til i de små sekkene våre. Etter å ha trasket tre dager på svenske fjellautostradaer, ispedd en topptur for å krydre det relativt enkle terrenget med litt kraftig smak, er det ikke til å unngå at jeg skal prate om vitkigheten av godt skotøy. Og jeg skal absolutt være nedlatende mot et spesifikt par med sko.
Utsikt mot den norske siden av Sylene.
Du kan gjerne kalle meg uvitende. Skriv i kommentarfeltet at jeg er en nybegynner som burde holde meg hjemme. Men for meg framstår det som faktum at sko som står sammen med fjellsko, på samme hylle i butikken, er beregnet for å gå i fjellet med. At de er lave, betyr bare at de ikke er like gode som fjellsko med høy ankel. Men de er likefullt sko som kan brukes i fjellet. Kanskje ikke på de tyngste turene, men de skal ta deg fra A til B på stier uten at du føler du går på såre kjøttkaker etter få kilometer. At førprisen i tillegg er nærmere to store lapper, trodde jeg også var en indikasjon på at man har å gjøre med Land Rover-utgaven av lave fjellsko.
Så feil kan man altså ta. Hadde ikke skoene vært på halv pris, hadde jeg gått tilbake til butikken og puttet dem et visst sted på noen visse personer. Men greit, jeg burde kanskje ha visst bedre.
Morgenstemning.
Jämtlandstriangelen er Sveriges fjellturautostrada. Den 40 kilometer lange rundturen er nesten helt flat, og store deler er klopplagt. Turen er nydelig for nybegynnere. For mer erfarne turgåere er det fremdeles mulig å nyte det jeg i min uvitenhet ikke trodde eksisterte, nemlig svensk fjellheim. Og det er mulig å spe på med en topptur. Blir hjemlengselen for stor, kan Storsylen, 1.762 meter over havet, på norsk side av grensa bestiges.
Utsikt mot Sylene.
Storsylen ble besteget. Ikke fordi jeg hadde hjemlengsel, men fordi det svenske, nydelige reisefølget lider (mine ord, hun vil nok sagt noe sånt som "har en pasjon for topper") av en en toppturlidenskap som gjør at rastløsheten tar overhånd. Det var egentlig først opp Sylane (Storsylen er en av flere topper) som mistenksomheten vår om lite enget skotøy ble bekreftet og slo ut i full blomst. Begge ble rammet, for dette forholdet har utviklet seg til det stadiet at vi kjøper samme type klær. Det er visst uunngåelig når man er sammen med noen en stund, har jeg forstått.
Korttidsskadene av dyrt og dårlig fottøy er først og fremst mentale. Klumpen i halsen vokste for hvert steg veien ned Sylane på grunn av frykt for feilsteg som følge av altfor myk såle og ingen ankelstøtte. Du tror kanskje jeg overdriver om jeg sier at det ville vært bedre i Crocs, men i Crocs er du i hvert fall hundre prosent klar over hva du har på deg og går deretter. Og om du har lest litt på denne siden, vet du jo også at jeg mener Crocs er et undervurdert skotøy. Fottøyets multiverktøy, så å si. I motsetning til et visst par jålete lave sko fra en italiensk produsent, fottøyets svar på en pappmasjéhammer.
Triangelen er godt tilrettelagt, og man går ikke alene. Men det er så mye plass at det sjeldent blir folksomt.
Langtidsskadene er litt mer blandet drops. Turfølget fikk strekk bak på låret, og tilbrakte dagen derpå med en lite elegant halting, fragått av gamle damer med staver og stockholmshipstere som aldri før hadde sett en fjelltopp. Jeg hadde bare vondt under begge føttene hele tiden og fortsatte å vri anklene på grunn av at leddbåndene hadde blitt betydelig strukket under toppturen.
Du visste kanskje at sko avgjør om det blir turhimmel eller turhelvete. Vi fikk en nyttig påminnelse. Nå er skoparene parkert innerst inne i loftsboden. Ikke bare er de ubrukelige på fjellet. De er så varme at de er umulige å bruke på selv på grusveiføre på en sval sommerdag.
Heldigvis var været bra, og den svenske fjellheimen viste seg å være undervurdert.
Tl; dr: Man får som man er skodd.
Dårlige sko til tross, turdeltakerne er fornøyde.
