Til Sarek: Forberedelsene i gang
Kanskje vi bare skal revurdere hele sommerferien.
Vi pakker ikke prosecco til Sarek, fastslår reisefølget. Dette er ikke første lærdommen fra denne turen, og kommer heller ikke til å bli den siste, her vi sitter på kanten av stupet, bokstavelig talt.
Det er bratt de første kilometerne fra parkeringsplassen i dalen ved Seljord.
Her har vi havnet på grunn av feilnavigering. Det var nok en lærdom: Les kartet nøye! Ser du målet i det fjerne, så kan du ikke regne med å gå strake veien uten å ha vurdert høydekurvene på kartet. Resultatet blir mer tråkking i myr og på snø på allerede slitne gåredskaper (les: føtter). Ja, det er faktisk fremdeles mye snø i fjellet midt i mai, selv i Seljord kommune. Nok en lærdom.
Så nå sitter vi kanten av juvet, kinn mot kinn, sånn at ingen for ettertiden skal kunne si sikkert hvem det er som gråter og hvem det er som svetter. Det er et dårlig klima i lufta, og det skyldes ikke bare den sure vinden. Nede i dalen er det 20 grader, mens her oppe - så nære dalbunnen i luftlinje, men akk så langt unna i faktisk distanse - har vi måttet kle oss som om det er senhøst.
Morgenutsikten er det ikke noe å si på, selv om vinden river i teltduken.
Men nei, det dårlige klimaet skyldes ikke bare den sure vinden. Det handler også om det som skjer mellom folk. Mellommenneskelige forhold, altså. For her har vi en turdeltaker som har pakket prosecco i den tro at en tur på selveste grunnlovsdagen skal være preget av kos og delvis glamping. Turleder har ikke tenkt på høytider i det hele tatt, og er frustrert fordi turdeltaker burde ha sett på beskrivelsen at dette var en krevende tur.
Så må til slutt også turleder innrømme at kommunikasjonen kanskje kunne vært bedre. Men turleder gir seg ikke helt. Det må nemlig testes litt før Sarek, og dette var tenkt som en test, kommunisert eller ei.
Stemningen er fremdeles god på Skorvetoppen. Etter dette blir det ikke tatt så mange bilder…
Sarek, ja. Skandinavias siste urørte umark. Ikke et skilt. Ikke ei koie eller hytte. Knapt en sti. Endeløs natur så langt øyet kan se. Helt alene, uten noe annet selskap enn den ene personen du faktisk vil være sammen med.
Sommerferiens store mål er nå knappe to måneder unna, og både turdeltaker og turleder forstår at det er en del logistikk som vi fremdeles ikke vet hvordan vi skal løse. Hva slags mat skal man bære med seg for 10 dager, for eksempel? Ikke potetgull, i hvert fall.
Naturen er helt urørt i dalsiden ned mot Flatdal.
Så turleder hadde tenkt at turen fra Seljord over fjellet Skorve til Flatdal skulle gi noen svar. Men greit nok, det var kanskje ikke nødvendig å pakke sekkene stappfulle til en så krevende tur. Fra utgangspunktet klatrer vi over 800 høydemeter på drøye fem kilometer. Så er det hvassing i snø og med en bitende vind, før vi igjen har feillest kartet. Det vi tror er en gradvis nedstigning viser seg å være stupbratt. På få kilometer går vi fra over 1.000 til 120 meter over havet. Skjøre knær klarer knapt å stå i mot, og tærne stanger mot tuppen av skoene, en tidlig indikasjon på at vi vil slite med såre appendikser i flere dager.
Det tar oss hele 12 timer å komme oss gjennom dag 2 og avslutningen av turen. Og det vi ikke vet når vi kommer i mål, er at denne turen vil sitte igjen i dager.
Men det kommer jo noe godt ut av disse tingene også. For det første har vi oppdaget et fantastisk fjellturområde ikke langt fra hovedstaden. Nedstigningen til Flatdal tar oss gjennom uberørt skog. Her er det så bratt at ingen har en gang giddet å prøve seg på skogbruk. Resultatet er et område med urskogpreg. Og fordelen med vonde knær er at man er nødt til å stoppe ofte og får dermed god anledning til å stoppe og ta detaljene nærmere i øyesyn.
Så hva tar vi med oss i prosessen med å forberede oss til Sarek?
Vi skal altså ikke ha med oss prosecco.
Vi må bli flinkere til å lese kart. MYE flinkere.
Vi må bestemme oss for hvor lenge vi skal gå på en dag og holde denne planen.
Vi har fremdeles ikke løst menyen. Frokost er det største problemet, for havregryn går bare ikke ned.
Det er fremdeles et alternativ å finne på noe helt annet i sommer. Strandferie i Spania, for eksempel.
I skogen ned mot Flatdal har naturen styrt selv, og når de gamle granene velter, får de hvile der de lander.
Ønsker du å teste turen av selv, ligger det en versjon her (den tøffe nedstigningen går fra Såta og nordover mot Flatdal, og er markert på kartet med en rød, stiplet strek).
