Årskavalkade 2021

Endelig var nok et år over.

Året 2021 vil i disse bloggkretser huskes som perioden der store ambisjoner ble spist av sultne kreativitetsspisende kryp. Men vi gir ikke opp! Enmannsredaksjonen skal holde liv i denne bloggen om vi så må stjele oksygen fra pleietrengende covidpasienter. Året 2021 var preget av en litt annen type eventyr og av supper. Så veldig mange supper.

Årets dings

Det analoge er det nye digitale! Kanskje ikke, men bullet journaling er i hvert fall en genial og morsom måte å organisere livet sitt på. Kan brukes til å organisere alt mulig rart. Jeg gidder ikke å lenke; søk selv.

Årets stoløyeblikk

Stolen har blitt en så selvfølgelig del av basisutrustningen at alle øyeblikk er stoløyeblikk og ingen øyeblikk er det. Den har ligget permanent i barnevogna, og blitt montert når jeg har vært lei av å gå de samme sløyfene i nærområdet om og om igjen. Stolen er fremdeles en investering som gir og gir.

Årets lesestoff

Thomas Cromwell-trilogien til Hilary Mantel. Stor litteratur! Det er ikke nødvendig å si noe mer. Les selv.

Årets turmat

Det er ikke noe vits i å kåre årets turmat når det stort sett er fortært Real turmat på de fleste overnattingsturer. Og all turmat fra Real smaker i realiteten helt likt etter hvert. 2021 skulle være suppeåret, og det har det sannelig også vært. Det har ikke blitt all verdens oppskrifter på bloggen ennå, men det kommer.

Hvordan skal man kåre årets suppe? Tilgjengelighet er kriteriet som er lagt til grunn, og det er gulrotsuppa som får prisen, fordi det alltid finnes gulrøtter i kjøleskapet.

Litt av poenget med suppe er at det skal være enkelt å lage med ting man har for hånden. Årets vinner avbildet.

Årets destinasjon som kan repeteres

Her er det ikke så mye å velge mellom, så sant man ikke tar med trilleturene og bare elsker å utforske hver centimeter langs Hovinbekken. Det gjør ikke jeg. Jeg er helt for å åpne opp bekker i urbane strøk, men jeg kan ikke selge det inn som en destinasjon for folk som liker å ha tursko på pailabbene.

Vi må nok tilbake til Nissedal. Svabergsformasjonene der er så spesielle og tiden var så styrt av lilledragens soverytme at det er mye spennende å utforske.

Himmelrike. Det er mange flere svabergsgodbiter å baske seg i på disse kantene.

Årets åpenbaring

Etter å ha hyllet den maksimalistiske, overdådige turformen i mange år, svingte pendelen motsatt vei i 2021: mindre er mer. Mindre telt, mindre mat, ingen stol (!), liten gassbrenner, færre klær, ingen øks.

Aha! Man trenger ikke å drasse med seg alt man eier og har på tur!

Årets nedtur

Når jeg er sur, glemmer jeg å bruke fotoapparatet. Nyttårsforsettet mitt bør være at jeg skal dokumentere omgivelsene uansett sinnsstemning. Da ville jeg hatt et bilde av årets mareritt: en natt på campingplass i den norske fellesferien. Jeg ga det en sjanse. I framtida velger jeg heller et fjøs med kuer som har kål som hovedføde, enn å sove på en campingplass i fellesferien.

Vi har rømt fra campingplassen og sinnstemningen gjør det mulig å ta fram kameraet igjen.

Årets overraskelse

Dette blir sentimentalt og personlig. Er du klar? Årets overraskelse kommer når jeg nå på slutten av året ser gjennom bildene fra 2021, som jeg lenge har tenkt var et ganske middelmådig uteår. Men med små barn må forventningene justeres, i hvert fall all den tid denne bloggen ikke heter Ettheltårieigammelfurumedsmåbarnogrøttertilmiddag.no. Her er det så mange små høydepunkter at et turhjerte blir stort og bløtt.