Årskavalkade 2022
Skrivekløe? Ikke akkurat.
Det er flaut å kalle seg for blogger og så bare publisere fire tekster på et helt år. Nå har jeg vel egentlig aldri kalt meg blogger; nå for tiden kaller jeg meg sofagris som liker å bruke semikolon.
I 2022 flyttet vi nærmere skogen bare for å være mye mindre i den. I 2023 skal denne bloggen enten være en sprudlende side full av liv og regelmessige oppdateringer eller dø. Eller så skal den fortsette i samme tralten som i 2022. Hvem vet? Det er ikke noe vits i å bokmerke siden, men det kan jo hende det er verdt å besøke den engang i semesteret.
Årets dings
Drone. Litt ekstra drass er det, og det er ikke alltid like populært og dra den opp når reisefølget står og tripper. Men perspektivet der ovenfra får man jo aldri ellers.
Årets lesestoff
Jeg er et produkt av min tid: jeg har konsentrasjonsvansker, og må ha konstant påfyll av dopamin. Så boka må være kort og underholdende. Boka "Three Men in a Boat" er derfor perfekt: kort og underholdende. Skrevet på slutten av 1900-tallet er den fortsatt like aktuell. Den er litt som jeg ønsker denne bloggen skal være - en reiseskildring full av digresjoner - bare mye mer elegant. Bare les hvordan den beskriver hvordan vi burde unngå eksesser:
“La din livets båt være lett, pakket med bare det du trenger – et hjemmekoselig hjem og enkle gleder, noen å være glad i og noen som er glad i deg, en katt, en hund, og en pipe eller to, nok å spise og nok å ha på deg, og litt mer enn nok å drikke, for å tørste kan være farlig."
Årets stoløyeblikk
Man må alltid ha med seg stol. Man må alltid finne plass til stolen på én eller annen måte. Den veier ikke mer enn 200 gram eller noe sånt, og 200 gram vil aldri brekke en rygg. I år har stolen blitt liggende hjemme. Den var alltid savnet.
Årets turmat
Må man ha de samme "årets"-kategoriene hvert år? Eller kan man bytte de litt ut ettersom det passer seg? Synspunkter, eller aller helst fasit, på dette tas gjerne imot i kommentarfeltet. Denne kategorien blir uansett smal når det eneste man har spist på tur, er Real turmat. Så da er det vel Real turmat med kremet laksepasta som er årets vinner da, tilsatt litt medbrakt chili. Kraftig sensasjon av deja vú.
Årets destinasjon som kan repeteres
Det var ikke måte på hvor salig jeg var i min omtale av årets turhøydepunkt: Kyststien i Larvik. Men er det noe jeg vil repetere? Jeg legger meg gjerne når som helst ned og strekker armene ut over de varme svabergene som om jeg skulle prøve å omfavne ei feit elskerinne, men en er det mulighet for en tredagerstur, blir det nok et annet sted.
Årets åpenbaring
Det er faktisk helt mulig å reise på tur med små barn. Lista må bare ikke legges for høyt. Man må ta pauser ofte og være tålmodig.
Årets nedtur
Så lei meg har eg aldri vore; som då eg måtte tusla heimatt til ho svigermor. Denne strofen fra et berømt dikt som ikke er skrevet ennå, beskriver godt hvordan det var å innse at teltliv og Skåneleden ikke er forenlig. Jeg så for meg å våkne under en gammel, skånsk eik, men Skåneleden knuste sommerdrømmen min.
Årets overraskelse
I de gamle østfoldskogene stod kantarellen og den simple fetteren traktkantarellen så tett at nettene ble fulle på minutter. Soppene kommer opp på nøyaktig samme sted, så hit skal vi tilbake. Jeg kan dessverre ikke si hvor det er.
Årets vondeste
Den bæremeisen er ikke noe særlig å ha på ryggen. Litt sånn at det burde vært en advarsel på den: må kun brukes i lengre perioder sammen med smertestillende tabletter.
Årets tanker om neste år
Ambisjonsnivået er lavt, så lenge jeg i 2022 fikk så god sofa, og har også pådratt meg en hageflekk/skråning som må graves opp. Men noen turer egnet for å dra på små barn, virrer rundt i hodet. Så er det bare å håpe på at innen den tid har lilledragen lært seg at i telt skal man sove.