Knog Oi: For noe ræl!
Det er mer effektivt å slippe en fjert.
Ringeklokke er lurt å ha på sykkelen. Ikke bare er det påbudt, men det gir deg som syklist et moralsk overtak når folk vimmer rundt i gata selv om du med vennlige pling gir beskjed om at det er sykkel på vei. Omveger.no har allerede omtalt Timber!. Vi fortsetter serien der vi gir tips om hva du bør velge og ikke velge.
Du kan velge om du vil ha kortversjonen eller den lange, der jeg desperat forsøker å angripe dette produktet – ringelokka Knog Oi – fra elle mulige vinkler, selv om hele dingsen egentlig er ferdig beskrevet etter to to ord. Verdens korteste og mest presise produktanmeldelse, med andre ord. Kortversjonen av denne anmeldelsen av ringeklokka Knog Oi er som følger:
Den suger.
Sånn, nå kan du egentlig slutte å lese. Det er ikke mer å si. Trenger du å ei ringeklokke, så styrer du unna Knog Oi. Det er mer et fikleleketøy enn ringeklokke, og fikleleketøy brukes av moderne kids samtidig som de fikler med andre ting. Men ikke mens de sykler.
Man vil ikke holde på med et fikleleketøy om man suser nedover en gang- og sykkelvei og man nærmer seg en hund på venstre side og dens eier på helt motsatt side av veien, og disse to medtrafikantene er separert av en stram hundeline som spenner seg over nevnte gang- og sykkelvei. Da vil man ikke fikle. Da vil man ha en ringeklokke som gjør det den skal gjøre: ringe høyt og bestemt.
En ringeklokke har egentlig bare én funksjon: den skal gi lyd når vi ber den om det. Ellers skal den bare være så liten og diskret som mulig. Som en fotballdommer, egentlig. Knog Oi er diskret, den skal den ha, men feiler så spektakulært når det kommer til.
Ringeklokke på sykkel er påbudt ved lov i Norge. "Forskrift om krav til sykkel", heter loven, og det står i paragraf seks at sykkelen skal ha "signalklokke". Så står det at "annet varselapparat er forbudt". Sånn sett er fordelen med Knog Oi at den faktisk oppfyller kravene i forskriften. Den er et signalhorn, selv om det er letter å høre knappenåla falle. For det står ikke noe i forskriften om hvor bra signalhornet må være, sånn som det gjør med for eksempel spesifiseres for lys: et lys skal kunne sees tydelig på 300 meters avstand. Og blinker det, skal det være minst 120 blink i minuttet (det interessante er at ringeklokke ikke er påbudt for elsykkel om det ikke er mulig å få en fornuftig plassering til signalhornet).
Knog Oi er liten og nett, om det er alt man bryr seg om.
For ringeklokke står det bare at sykkelen skal ha det. Og igjen, Knog Oi er strengt tatt ei ringeklokke; det er mulig å få lyd ut av den om du konsentrere deg veldig, sørger for å få den perfekte distansen mellom avtrekker og bjelle, og så slipper avtrekkeren kjapt og nøyaktig. I full konsentrasjon vil du få fram en lyd, men det er selvsagt ikke mulig å bare tenke på å håndtere ringeklokka i fri utfoldelse nedover en gang- og sykkelvei. Når det skal styres og bremses og gires i tillegg, hjelper det ikke med en mastergrad i multitasking; det blir den lydløse lyden av plast mot metall hver gang. Det skal være problemfritt å håndtere en ringeklokke mens man sykler. I stedet må man bruke en finmotorikk som krever at de dypeste koblingene i hjernen mobiliseres.
Siden dette produktet er så ubrukelig, er det å kaste bort både min tid som anmelder, og din tid som leser, å gå gjennom produsentens materialvalg og konstruksjon. Men det er jo selvsagt noen som fremdeles ikke er avskrekket, så for dem kan jeg si at bjella er av et eller annet metall og avtrekkeren er av plast og balanserer på ei fjær. Spørsmålet er egentlig hvorfor ingen fremdeles er avskrekket, når den så til de grader suger? Egentlig er ikke svaret så vanskelig. Et moderne sykkelstyre er det stikk motsatte av universet: endelig, begrenset oppad til kanskje 60 centimeter. Og på den endelige plassen skal alle slags duppeditter og fester få plass. Det er som en krig i et overbefolket land, og Darwins teori om den som kan tilpasse seg, gjelder også på et sykkelstyre. Knog Oi fyller en nisje: den tar opp så lite plass på styret at den ikke konkurrerer med GPS-fester, bremsehendler, girspaker og lykter. I eksemplarisk evolusjonær stil har Knog Oi ofret funksjon til fordel for form, for hvem gidder vel å returnere denne dingsen når man først har pakket den ut av emballasjen? Da kan den like godt bare stå der, så følger man i hvert fall loven hvis man skulle være så uheldig å bli stoppet i en ringeklokkekontroll.
Så til alle formål er det mer effektivt å slippe en fjert om du skal signalisere at du skal forbi noen. Er den lydløs, vil kanskje lukten advare om at noen skal fram, og det er fremdeles mer enn Knog Oi kan framkalle av oppmerksomhet. Problemet er bare at lovlig sett, hjelper det ikke å fjerte. For som det altså står i lovverket, "annet varselapparat er forbudt".
