30 utenetter: 23 utenetter: En statusrapport
Vinteren kommer.
Supert vær på vei ut til natt nummer 23.
23. Fint tall. Tygg litt på det. La det rulle rundt i tankene som rødvin skvulpende i et glass. Tre etter to, i systematisk rekkefølge, sånn det skal være.
23 var trøyenummeret til en av tidenes beste basketballspillere. Gutta i kultfilmen The Big Lebowski bowler kun på bane nummer 23. Grunnstoffet vanadium har nummer 23 i det periodiske systemet, og alle sykkelentusiaster drømmer om en titansykkel iblandet litt vanadium.
Det er altså velbegrunnede årsaker til målet om å sove ute i 23 netter i 2017. Og målet ble altså nådd i oktober. Det ble mye enklere enn jeg trodde. Ferdig. I mål. Finito og klapp på skulderen.
Toretters middag.
Ååå, jeg klarer ikke å opprettholde løgnen! Fake news-alarm, og det på selveste Omveger.no!
Selvfølgelig er ikke målet 23 utenetter. Det er fremdeles 30. Eller var. For nå begynner det å bli kaldt ute. Men hva vil mine fire faste lesere tenke om meg om jeg ikke når målet? Vil de vise meg barmhjertighet og synes forsøket var godt og ønske meg lykke til neste år? Eller vil de riste på hodet og vende meg ryggen i forakt?
Det ville vært fullt mulig å nå 30 netter før kulda satte inn, og spesielt i 2017, når klimaendringer er ukentlige avisoverskrifter og sørger for behagelige høsttemperaturer langt inn i november. Og så har det også vært de bortsløste sjansers høst. Turene har vært flere, men jeg har valgt å sove dårlig inne i stedet for godt uten.
Fantastiske stier nord i Nordmarka.
Jeg har sovet på firemannsrom der en av mine slumrekamerater hadde søvnapné, så jeg sov omtrent like godt som om jeg hadde slått opp teltet på en litt spiss stein. Jeg kunne like godt ha sovet ute ved siden av en hvalross. Da hadde det i hvert fall blitt natt nummer 20.
Problemer med setebaggen igjen. Dette må nok bloggføres senere.
Jeg har også sovet på hemsen i en leilighet der en kollega fyrte opp varmen på maks tidlig på kvelden på grunn av gulvkulde. Hun unnlot derimot å skru varmen ned igjen da hun la seg, og det ble en voldsom het natt midt i september. Utenfor leilighetskomplekset lå det en flott gressplen i landlige omgivelser. Det kunne blitt natt nummer 20 i frisk høstluft, men ble heller en natt gispende etter klam oksygen.
Poli på Snøploghøgda.
Jeg skal ikke konkludere ennå, for plutselig kan klaustrofobien Oslo en gang i blant påfører noen av sine innbyggere, bli så påtrengende at kulde trosses og jeg tar en natt til i retning av dette målet som nå framstår som like uoppnåelig som prinsesse Leia.
Så vi får se. Natt 22 ble tilbrakt med ukjent reisefølge ved Store Sandungen. Det var hyggelig med selskap, og hun var en kløpper på å få fyr på bålet.
For natt 23 var destinasjonen den familiære campen ved Katnosa med påfølgende oppdagelsessykling på stier nordover.
Etter natt 22: Sur vind preget natta ved Store Sandungen.
