30 utenetter: Frost
Mamma liker ikke at jeg banner, men fy f**n det var kaldt!
Frokost på senga. Alt blir litt enklere om vinteren.
Natt 24: Lille Gørja; Nordmarka. Natt 25: Rottungen, Nordmarka
Altså, det ville kanskje ikke vært kaldt for folk flest, men jeg er varmblodig. Eller er jeg kaldblodig? Jeg vet vel ikke jeg! Jeg er da ikke en hest heller!!! Det jeg prøver å si, er at jeg er en frysepinne!
Om jeg virker irritert, så er det en grunn til det. Her gjennomfører man sine nitidige pakkeritualer for å være forberedt på det potensielle kuldehelvete som venter en der ute. Pakkelister er skrevet med en detalj som ville gjort astronauters forberedelser til skamme. Man vet man fryser på hendene, så man skaffer seg moffer til sykkelen. Form kastes ut vinduet til fordel for funksjon. Det får ikke hjelpe at det ser ut som om to utenomjordiske monstre patter på hver sin ende av styret.
Moff eller muff? Språkforvirringen er total om dagen.
Kalde føtter og tær etter første vintertur? Javel, da punger man ut med hardt tjente kroner da, og kjøper det beste man kan oppdrive for å holde pailabbene fornøyde. Varme tær en tur, utgåtte varer til halv pris på det lokale supermarkedet resten av måneden. Det er det verdt!
Kald rumpe på første vinternatt? Ja, da pakker man to liggeunderlag til neste tur. Skjønner du tegninga!?
Så ligger man der da, inni soveposen som en larve i puppa si, med bare nesa stikkende ut av den sammensnurpede åpningen. Larve i dag, sommerfugl i morgen, tenker man optimistisk før man til sin store forskrekkelse oppdager at man fryser på knærne!
Fyring i forteltet gjør at det blir litt varmere, og enklere å stå opp.
Hvordan er det mulig?! Soveposen lover komfort ned til 15 kalde for menn, og jeg har da ikke frøset av meg ballene ennå!! Eller har jeg det?!! Jeg må sjekke for sikkerhet skyld. Neida, alt i orden der nede. Størrelsen virker også normal. Det er jo bare på knærne jeg fryser nå!
Så da er det tilbake til forsøksstadiet neste gang da. Jeg mistenker at det overglorifiserte liggeunderlaget er den skyldige part. Her er man god gjennomsnittsnordmann og bruker en god porsjon av månedlig inntekt på sports- og friluftsutstyr, og så klarer altså ikke det feiende flotte liggeunderlaget å varme opp en sju centimeter tjukt lag med luft!
Ettermiddagsidyll i Nordmarka.
Jeg gir meg ende over, drar knærne mot magen, legger meg i en slags krøplete fosterstilling inne i kokongen og prøver å komme meg gjennom natta. Det er uansett bedre enn å stå opp, pakke sammen og reise hjem!
Ikke at det blir bedre av at man med så mye å pakke med seg for vinterovernatting, selvsagt gjør at man glemmer én viktig ting! Det er ikke så veldig kult, om du tror det, å måtte bruke vannflaska på primusen! Her har man endelig funnet roen, klar for å nyte et (bedre) måltid med tørrfôr for turfolk, og så har man glemt kokekjelen! Jeg orker ikke å gå i detalj på hvor krevende det er å bruke vannflaske på primus, men det er jo av sånne erfaringer – når man får kokvarmt vann over seg og alt annet fordi man ikke har tenkt på presset som bygger seg opp i en sånn flaske – som gjør at man ALDRI glemmer kokekjelen igjen.
Man velger stier der man stier kan velge.
Før jeg går helt av hengslene, skal jeg legge til noen positive trekk ved utesoving om vinteren. Det viktigste, som kanskje til og med er verdt kalde knær (jeg komer ikke over det, kalde knær, liksom!), er at du garantert er alene. Jeg sovner til de høye stønnene fra isen som trekker seg sammen. Når man har blitt vant til det, skjønner man at det er naturlovene som lager lyden, og ikke en gal mann som løper rundt i skogen. Om det er noen andre der ute en vinternatt, har de garantert samme tankesett som meg: De vil være alene. Det er enkelt å sovne med den vissheten.
Natt 25: Rottungen. Enda kaldere enn natt 24 en drøy uke tidligere.
Det blir mye å ha med etter hvert. Ekstra liggeunderlag festes på sykkelen.
Det blir så mye å holde styr på når man sover ute på vinteren at man før eller siden glemmer noe. Natt 25, og kjelen ble hjemme. Da må man koke vann i drikkeflaska.
