Reisedagboka: Luksusfellen

Du vet det blir en reise i overflod når du finner plass til potetgull.

Sykdom, en brå retur til vinter og generelt lite innbydende turvær gjorde sitt til at Tursyklingslauget måtte utsette vårens første tur gang på gang. Så da endelig alt lå til rette for den offisielle sesongstarten, ble alle hemninger lagt til side og sykkelen fylt til randen.

Å laste en sykkel til randen byr egentlig ikke på store sykkeltekniske problemer eller vektutfordringer. Det siste gjelder ikke om sykkelen lastes til randen med gråstein, Eller bly. Eller jern. Eller, ja du tar poenget, men det er sjeldent man trenger slike produkter på tur. Problemet med å laste en sykkel til randen er dermed av logistisk karakter.

Fakta:
Turen gikk i Nordmarka i Oslo. Start ved Hammeren, via Rottungen, rundt Store og Vesle Sandungen, rundt Vesleflåtan til Heggelia og ned i Sørkedalen.

Jo mer du laster på en sykkel, jo mer har du å holde styr på. Det samme gjelder for så vidt med en ryggsekk for fotturer, men forskjellen er at en ryggsekk har et endelig pakkvolum. En sykkel har derimot så å si uendelig med plass. Det finnes alltid en ny og genial løsning for å spenne noe mer fast på ramma, styret eller setet.

Konsekvensene av overlasting er todelt. Trenger du noe mens du er på vei, må du huske akkurat hvor du har lagt det du trenger. Og selv om du har planlagt pakkingen med disse eventualitetene i bakhodet, må du gjerne i bunnen av bagasjen for å finne det du trenger. Det ender som regel med at det meste må pakkes ut i en busslomme eller under et tre.

Den andre konsekvensen oppstår når leiren er satt. Med så mange greier i bagasjen, trenger man et enormt område for å pakke ut. Alt ligger gjerne strødd utover som forberedelsene til en voksen versjon av Kims lek, for dem som husker den. Luksusturen bør derfor forbeholdes godværsdager.

Så hva er fordelene ved å utsette seg for dette pakkestyret, og det i tillegg på en kort helgetur? Vel, vi liker vel alle litt luksus, og turlivet i leiren blir plutselig meget bedre. Livskvaliteten øker flere hakk når du endelig finner det du trenger og har fått et slags system på ting.

Livskvalitet har ofte en sammenheng med mat, og på tur er det intet unntak. Mat tar plass, og den volum- og vektbevisste gjør lurt i å velge sine energikilder med omhu. Men som Esben Johansen skriver i boka si "Utemat", er det jo også på tur man har tid til å lage mat: "Det er som regel mange timer til du skal legge deg når du har kommet frem og slått leir, så hvorfor ikke bruke tiden til å lage et måltid du ikke kommer til å glemme så lett?" Utfordring tatt på strak arm, herr Johansen!

Vårt gourmetmåltid var kjøttdeigsbasert. Så her må altså gourmet forstås i betydningen kvantitet og ikke nødvendigvis kvalitet. Det gikk i hvert fall ned på høykant, ikke en eneste rest å spare på.

Og denne fråtsingen viste seg også å bli et problem. Med så mye mat i bagasjen slo det oss aldri at vi ville gå tomme før turen var over. Men plutselig stod vi der uten mat. Da sulten tok oss siste dag, var det bare tørre knekkebrød igjen.

Anbefaler vi en luksustur? Uten tvil, men ikke hver gang.