Opplev Finnskogen! (Nei, dette er ikke betalt reklame)
Vennlig påminnelse til meg selv til neste gang: Ikke glem myggsprayen!
Skogsidyll i leiren mens vi venter på regnet.
Det er de små tingene som kan velte en hel tur. Som når man oppdager en ørliten lekkasje i presenningen på starten av det som er meldt å bli 12 timer med nedbør. Og så må man ta liggeunderlaget og legge seg til rette på bakken under presenningen og hengekøya til turkompisen, bare for å oppdage at myggen, ja, den har klekket og er i full vigør til tross for en kald vår.
To glade gutter nyter hvert sekund.
I ettertid prosesseres disse vonde hendelsene til gode minner, og kanskje til og med historier man kan dra i lystig lag. Men her skal vi ikke dvele mer ved disse små hendelsene. Det er heller ikke nødvendig å gjenta at neste gang må myggspray i sekken, selv om jeg faktisk kanskje gjentar det, fordi et godt råd bør gjentas. Her følger noen linjer om stisykling på Finnskogen, og jeg kan avsløre konklusjonen med én gang: Det ender med at jeg anbefaler at du tar turen.
Finnskogen er fantastisk for langturer på terrengsykkel, men det krever litt planlegging eller mye eventyrlyst. For gruppen med eventyr i blodet holder det med et kart og en innstilling om at sykkeldytting vil bli nødvendig.
Finnskogen er et stort sammenhengende skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Solør i Norge og Värmland i Sverige. Navnet kommer fra finske innvandrere, de såkalte skogfinnene, som bosatte seg i området på 1500- og 1600-tallet. I dag er Finnskogen tynt befolket, og er et fantastisk friluftsområde.
Utgangspunktet for friluftsopplevelser i Finnskogen er for mange Finnskogleden. Denne vandringsleden går i retning nord-sør/sør-nord, er 240 kilometer lang og består av gamle ferdselsveier på norsk og svensk side av grensa.
Finnskogrunden er kortere, ligger i den søndre delen av Finnskogen, deler sti med deler av Finnskogleden og er et fantastisk utgangspunkt for korte eller lange turer. På denne runden får du alt du måtte ønske deg ute i naturen: Fantastiske villmarksopplevelser i ro og fred. Vi så elg, orrfugl og traner. Og ekorn. Noen synes sikkert det også er eksotisk. I tillegg er det kulturhistorie nesten bak hvert eneste tre. Og det er jo ikke folk der!
Man kan jo lure på hva som går av dette friluftselskende folkeferdet her i nord. Her går folket så å si – for ikke å si noen ganger bokstavelig – i kø til de mest populære fjelltoppene, mens skogsidyllen bare ligger det urørt et par timer fra de største byene! Vi trekkes mot toppene, ja, men på Finnskogen snor stiene seg gjennom furuskog, så gammel granskog og så lauvskog. Det er verdt å stoppe opp ofte for å ta dette landskapet inn med alle sanser. Fjell er bra, og skog er undervurdert. Jeg vil ikke en gang spekulere over hvor kort vi syklet i forhold til planen fordi det var så mye flott å se.
Leir i flott gammel granskog.
Sykling, ja. Denne bloggen har, som selv en lite årvåken leser burde ha fått med seg, en forkjærlighet for sykler og sykling. Og stitursykling på Finnskogen kan absolutt anbefales. Litt dytting må, som nevnt, påregnes. Littløfting over vindfall er ikke til å unngå. Men alt ligger til rette for gode opplevelser og sykling på fine smalstier mens blåbær- og røsslyng kiler deg på anklene. Jeg skal ikke påberope meg å kjenne mye av Finnskogen etter kun en langhelg, og turen ble altså kortere enn beregnet på grunn av alle stoppene for å beundre disse flotte traktene. Men her er det muligheter. Og det er altså like fantastisk å gå.
Bare husk myggspray. Om de er mange etter en kald vår, tør jeg ikke å tenke på hvor mange av de små blodsugerne som venter på menneskeblod i juli.
